Spis eller bli spist !

I dyrenes verden råder "den sterkestes rett", og næringskjedens evigvarende runddans.Her er det i utgangspunktet snakk om SpiS eller bli SpIst!

Menneskene har i mange år lagt sin eventyrlystne elsk på å drive forsøk/manipulering, og ikke minst eksperimentering på dyr og natur. Forflytning, eller import/eksport av slanger,insekter,blomsterfrø +++ ser ut til å ha vært en "vellykket" måte å oppnå ubalanse innad i økosystemer på.Dyrearter, insekter og planter dør ut ....og forårsaker igjen at andre levende organismer utryddes.Det er snakk om en negativ sirkel, som øker i både hastighet og omfang. 

Forenklet sagt: Dette er resultater av uansvarlighet og lettvinte avgjørelser gjort i nuet....uten tanke for konsekvenser hverken for fremtiden, eller for de kommende generasjoner som skal leve videre på jorden.   

LIVET ER IKKE FOR PINGLER

 Store deler av verdens befolkning har både fått mer kunnskap og mer utdannelse. Vi har bedre økonomi som gir oss større frihet til å gjøre valg, eller velge bort. Vi bor bedre,reiser mer og har større tilgang til både mat,forbruksvarer og teknologiske hjelpemidler.  

Tross for utviklingen og alle godene vi omgir oss med, skrives det ut rekordstore mengder med antidepressive medisiner.Vi selvmedisinerer oss med alkohol og legemidler,vi trøstespiser eller sultforer oss,selvmordene øker formidabelt - og da spesielt blant ungdommer.I klasserommene på barneskolen myldrer det av feite barn - feilernærte tjukkaser som er hardt rammet av diabetes.Barna er fritatt fra gymnastikktimene, og blir ofte kjørt til og fra til skolen. Vi blir oftere og oftere utbrente. Flere og flere er uføretrygdet innen de har fylt 30 år.Aldri før har det vært elever med så mange sammensatte diagnoser.Unge mennesker føler seg stressa og er ofte slitne.Kriminaliteten har ei heller gått nedover...

Hvem mener du har ansvaret?

Er det politikerne?

Er det dagligvarekjedene?

Er det legene?

Eller er det til syvende og sist du og jeg?

Hvor går grensene for å kunne ansvarliggjøre andre, innen vi ansvarliggjør oss selv? 

Er vi altfor opptatt av lettvinte og raske løsninger? 

Kan det være at løsningene nærer oppunder de uheldige tendensene vi ser blant barn, unge og voksne mennesker dag? 

Er det ok å ty til fedme-operasjon uten å ha prøvd alle andre metoder først? 

Tar man ansvar som foreldre ved å kjøre den overvektige poden til en hamburgersjappe, fordi han elsker hamburgere?

Bør legene vegre seg mye mer innen resepter skrives ut, og hva bør prøves innen medisinering blir et alternativ? 

Bør det være et absolutt krav at en pasient har gått til samtaletimer hos en psykolog/coach, prøvd ut noen treningsformer - fått kurs og veiledning i omlegging av kosthold, og at det er prøvd ut en terapeutisk"hobby" som å stelle dyr...eller kanskje jobbe som frivillig på et sykehjem???

Dette er ikke lettvinte løsninger,men krevende løsninger som fordrer ansvarliggjøring, og oppriktig engasjement og vilje .....

Hva tenker du ? Vil du spise...eller bli spist ? 

Hvem overlater du ansvaret til ?