Fremtidens folkesykdom

I går intervjuet jeg en av Norges fremste forskere innen demens,Knut Engedal.Med intet unntak; Også demens påvirkes av livsstil, deriblant kostvaner.

Spørsmål: Hva er demens?

Svar:–Demens er en fellesbetegnelse på flere sykelige tilstander i hjernen. Demens kjennetegnes ved intellektuell svikt, gradvis reduksjon av emosjonell kontroll som reduserer evnen til å utføre dagliglivets gjøremål.

–Vi regner med at det er ca. 70.0000 personer som har diagnosen demens i Norge, opplyser Knut Engedal, professor i psykogeriatri og fag- og forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Han mener forekomsten av demens vil øke betraktelig i fremtiden. Innbyggerne i Norge blir stadig eldre, og flere er derfor utsatt for alderssykdommer, samtidig som demens også rammer yngre.

Bare litt glemsk?

Tidlig diagnostisering er avgjørende for de som rammes av demens.

–Ofte utvikles demens over mange år, men det kan gå raskere avhengig av hva som har forårsaket sykdomsutviklingen, sier Engedal.

Det varierer hvordan demens oppleves og utvikler seg, men som oftest fører sykdommen til dårlig hukommelse og problemer med kommunikasjonsevnen.

Godt for hjerte er godt for hjernen

Studier tilsier at det er mulig å redusere forekomsten av demens. Forskningen viser at de samme risikofaktorene som kan påvirke hjerte – og karsykdom også kan knyttes til demenssykdommer. Høyt blodtrykk, kolesterol, arvelig disposisjon, inaktivitet, røyking, fedme og usunt kosthold kan påvirke utviklingen av demens.

–De som lever lenge og som ikke rammes av hjerte- og karsykdom og demens, har noen fellestrekk som bidrar til å holde dem friske. De røyker ikke, spiser mye frukt og grønt, de er normalvektige, har normalt blodtrykk og kolesterol, forklarer Engedal.

Behandling og effekt

Dagens legemidler reduserer kun symptomene noen år. Forskningen har foreløpig ikke funnet behandlinger som forhindrer utvikling av sykdommen. Det er derimot påvist at livsstilforbyggende tiltak kan redusere forekomsten av sykdommen. Sunt kosthold, fysisk aktivitet og hjernetrim er derfor den beste måten å forebygge på.   

Å lære nye ting og utfordre hjernen, kan ha en god virkning, avslutter Engedal.